-
1 lyd
I -en, -er1) толпа, народ, люди2) домашние, члены семьиII -en, -er (=)1) звук, тонkaste lyden tilbake — отражать звук, отдаваться эхом
2) фон. звукnasal (stemmeløs, stemt) lyd — носовой (глухой, звонкий) звук
3) тишина, спокойствие, вниманиеslå til lyd — требовать тишины (звонком, постукиванием)
slå til lyd for noe — отстаивать что-л., стоять за что-л.
-
2 lyd
lydens hastighed Schallgeschwindigkeit f;slå til lyd Ruhe gebieten; -
3 lyd
sg - lyden, pl - lyde, lydзвук м, тон м* * *cheep, noise, sound* * *(en -(e)) sound;( støj) noise ( fx strange noises);[ jeg har ikke hørt en lyd fra ham] I haven't heard (el. had) a word from him;[ slå til lyd for] advocate;(se også give (fra sig)). -
4 slå
bang, bar, bat, batter, beat, get the better of, bolt, chime, clap, cuff, dash, defeat, drive, foil, hit, knock, lash, latch, mow, pulsate, punch, ram, sock, strike, swipe, throb* * *I. (en -er) bolt;[ skyde slåen for døren] bolt the door;[ skyde slåen fra døren] unbolt the door;(se også lås).II. vb (slog, slået)( med objekt) ( banke, ramme etc) beat ( fx he beats his wife),( om enkelt slag) hit ( fx never hit a child in anger; has somebody hit you? hit below the belt),( hårdt) knock ( fx knock him on the head; knock him unconscious),F strike ( fx he struck (, hit) me in the face with his fist);( med flad hånd) slap ( fx slap him in the face (, on the cheek, on the back)),T thwack;( hårdt) bump, knock ( fx one's head);( også) stun him;(fig) it struck me that;( besejre) beat,(mere F) defeat,T lick;( i skak) capture ( fx a pawn);( overgå) beat ( fx that beats everything);(eng, græs) mow ( fx the lawn), cut ( fx grass);( tegne) draw ( fx a circle);( præge) strike ( fx a medal);( spille på et instrument) strike ( fx the lyre), play ( fx the harp);( i terningspil) throw ( fx he threw 5);( uden objekt) ( om ur) strike;( om fugl) warble, sing;( om hjertet) beat,( hurtigt, F) throb;( om sejl) flap;( om alkohol) be heady,T kick, have a kick in it;( om gevær) kick;takt);[ forb med sig:][ slå sig] hurt oneself ( fx did you hurt yourself?), be hurt ( fx are you hurt?);( om træ) warp,(om skinne etc) buckle;[ slå sig for brystet] beat one's breast;[ slå sig igennem] fight one's way through,( klare sig) manage, rub along,( økonomisk) make both ends meet, scrape by;[ slå sig ihjel] be killed,F lose one's life;[ slå sig løs] break away,( more sig) let oneself go, have one's fling,T let one's hair down;[ slå sig ned]( bosætte sig) settle;( også) make one's home in;[ slå sig op](fig) prosper (på by), rise in the world;[ slå sig på]( om sygdom) attack, affect ( fx the lungs);(fig) go in for something, take up something ( fx a sport);( tilslutte sig én) attach oneself to somebody;[ slå sig på flasken] take to (el. go on) the bottle, take to drink;[ slå sig på låret] slap one's thigh;(dvs skyde penge sammen) club together;[ slå sig sammen om at] join together to; club together to ( fx buy him a present);[ slå sig til], se ridder, I. ro;[ forb med præp & adv:][ slå `af]( fjerne ved slag) knock off, strike off,( i pris) knock off, take off;( om dirigent) break off;[ han var ikke til at slå et ord af] I (, they etc) couldn't get a single word out of him;[ slå af på](fig) reduce ( fx the price, one's demands);[ slå an]( begynde at spille) strike up;( om vaccination) take;[ slå bagud] kick up;[ slå bak](mar) reverse the engines,(fig) reverse one's policy;[ slå efter én] strike at somebody, aim a blow at somebody;(i en bog etc) look up something;[ slå ` efter i en ordbog] consult a dictionary;[ slå med sten efter] throw stones at;[ slå fast] fix, nail down,(fig) establish, prove ( fx his innocence), demonstrate;[ jeg vil gerne slå fast at] I want to make it absolutely clear that;[ slå fejl] go wrong; fail ( fx the crops failed);[ slå en for penge] touch (el. tap) somebody for money;am hit somebody for money;( slå løs) knock off,( maskindel, fx bremse) release,( slukke for) switch off;( uden objekt: slukkes) cut out ( fx the heater cuts out when the temperature reaches 20ø C);[ slå fra sig] defend oneself, fight back;[ slå det hen] pass it off,T shrug it off,( bagatellisere det) make light of it,T pooh-pooh it;[ slå noget hen i spøg] laugh something off, pass something off with a laugh;[ slå i bordet] thump the table,(fig) put one's foot down;[ slå bremserne `i] put (, voldsomt: jam el. slam) the brakes on,(fig) put the brakes on;[ slå døren `i] slam the door;[ slå en klo i], se klo;[ et brøl slog os i møde] we were met (el. greeted) by a roar;[ lugten slog os i møde] we were met by the smell;[ slå i stykker], se I. stykke;[ slå et søm i] drive (el. knock el. hammer) in a nail;[ slå et søm i væggen] drive (el. knock) a nail into the wall;( trænge igennem) strike through, come through,(om ideer etc) become generally accepted, penetrate,( om bog) make a hit,( om kunstner) make a name for oneself, come to the front, become recognized;( blive effektiv) work (its way) through ( fx the price rises will take two months to work (their way) through (to the shops));[ slå ihjel] kill,F put to death;[ slå tiden ihjel] kill time;[ slå imod] strike (against),[ slå ind] knock in,( med hammer) hammer in,( knuse) break, smash (in) ( fx a window, a door),( tøndestaver, skibsside) stave in;( i gartneri) heel in;( blive opsuget) soak in;( om sygdom) strike inwards;[ det slog ind med regn] rain set in;[ slå ind på](fx en vej) strike into, turn into, take ( fx a path, a road);F enter upon;[ slå itu] break, smash, dash to pieces;[ slå en halvtredskroneseddel itu] break into a 50-kroner note;[ han slog løs](dvs hamrede) he hammered away;[ slå kvæget løs] let the cattle loose;[ slå løs på en] pitch into somebody;[ slå med døren] slam the door;[ slå med nakken] toss one's head;[ slå med sten] throw stones ( efter at);[ fuglen slår med vingerne] the bird flaps its wings;(dvs få til at falde ned) knock down ( fx the vase);( sænke) let down ( fx the blind), lower ( fx one's visor), pull down;( folde sammen) put down ( fx an umbrella, a hood ( kaleche));( slå til jorden, slå i gulvet) knock down;( dyr) slaughter, kill, destroy;(afgrøde etc) put down, flatten;( i gartneri) heel in;( undertrykke) put down ( fx a rebellion, riots),( stærkere) crush (down),F suppress;( bringe til tavshed) silence ( fx criticism, protests);( falde) fall ( fx bullets fell among the crowd), drop;( om lyn) strike;[ slå feberen ned] get the temperature down;[ slå kraven ned] turn down one's collar;[ blæsten får røgen til at slå ned] the wind beats down the smoke;[ slå termometret ned] shake down the thermometer;[ slå øjnene ned] cast down one's eyes; drop one's eyes;[ det slog ned i ham] it suddenly occurred to him (el. struck him);(se også lyn);[ slå ned på]( om rovfugl) swoop down on ( fx its prey), pounce on;(fig: vælge, især til noget ubehageligt) pick on ( fx the teacher picked on me), fasten on,( begærligt) pounce on ( fx a mistake);[ slå hårdt ned på] clamp (el. crack) down on ( fx tax evasion);[ slå om]( vikle om) wrap round ( fx wrap a shawl round somebody), pass round( fx pass a rope round something);( uden objekt) ( om vejret) change;( om vinden) shift;( skifte mening) change one's mind;( skifte tone) change one's tune;( skifte emne) change the subject (of conversation);( skifte taktik) shift one's ground; reverse one's policy;[ slå armene om en] throw one's arms round somebody;[ slå om sig] hit out (in all directions),(med stok etc) lay about (one);[ slå om sig med citater, eder etc] lard one's conversation (, one's writings) with quotations, oaths, etc;[ slå om sig med penge] throw (el. chuck el. splash) one's money about, spend lavishly;[ det er slået om til tø] a thaw has set in;[ hans kærlighed slog om til had] his love turned to hatred;[ slå op]( åbne) open ( fx a book);( en plakat) put up, stick (up);( i strikning) cast on;(ord etc i bog) look up;( smøge op) turn up ( fx one's collar);( opreklamere) boost;( om flammer) leap up;(om lyd etc) surge up;[ slå en kaleche (, en paraply) op] put up a hood (, an umbrella);[ slå en latter op] burst into a laugh;[ slå en stilling op] advertise a post;[ slå æg op] break eggs (i into);[ slå øjnene op] open one's eyes;(se også I. brød);( i avis) splash something;[ slå forretningen (etc) stort op] start in a grand style;[ slå op i en ordbog] consult a dictionary;[ slå det op i en ordbog] look it up in a dictionary;[ slå op med hende] break off the engagement (with her);[ slå op på side 7!] open your book(s) on page 7! turn to page 7 break;[ blive slået over bord ( af bølgerne)] be washed overboard;[ bølgerne slog over dækket] the waves washed over the deck;(se også bro);[ slå over i] change into ( fx English),( bevægelse) break into ( fx a gallop);(fig) change one's tune;[ slå på] beat (on), strike (on),( let) tap (on) ( fx tap somebody on the shoulder);(fig: antyde) hint at,( nævne) mention,( fremhæve) stress;(se også flugt, I. tromme);[ slå sig på] take to ( fx drink, gardening),( om sygdom) affect;[ slå sammen]( folde sammen) fold up ( fx a screen);( forene) combine, pool,T knock into one;(merk) merge, amalgamate ( fx two companies);( sammenfatte) lump (together), bracket (together);( lukke sig) close;( ramme hinanden) knock together;[ slå hælene sammen] click one's heels;[ slå hænderne sammen] clap one's hands,( i forfærdelse) throw up one's hands in horror;[` slå til] strike;( slå løs) hammer away,( slå hårdt til bolden) hit out,(fig) strike ( fx the Government decided to strike);( være nok) suffice,(" strække") last;( gå i opfyldelse) prove correct, come true ( fx his prediction came true), turn out to be true;( sige ja) accept, accept the terms (, the offer);(dvs rækker ikke langt) it does not go far;[ han syntes ikke han slog til] he felt inadequate,( i sit arbejde) he did not feel equal to the job;[ slå tilbage] throw back, push back;( angreb) beat off,F repel, repulse;( springe tilbage) rebound;( genlyde) be thrown back,F resound;(om fjeder etc) recoil;[ slå ud]( med slag) knock out;( knuse, fx rude) break, smash;( folde ud) spread ( fx the bird spread its wings),( om hår) let down;( hælde ud) pour out,( en spand) empty;(i boksning og fig) knock out;( rival, konkurrent) cut out;( om flammer og røg) burst out, pour out;( om sygdom) break out;( få udslæt) break (el. come) out in spots (, in a rash);[ slå glasset ud af hånden på én] knock the glass out of somebody's hand;(fig) he was quite finished;(fig: lytte) prick up one's ears;[ slå det ud af hovedet] put it out of one's head;[ slå ud efter] hit out at;[ slå ud i lys lue], se I. lue;[ slå ud med armene] gesticulate,( ubehersket) fling one's arms about;[ slå øjet ud på én] knock out somebody's eye. -
5 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
6 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
7 slap
slæp 1. noun(a blow with the palm of the hand or anything flat: The child got a slap from his mother for being rude.) klask, smekk, slag2. verb(to give a slap to: He slapped my face.) daske, klaske, slå med håndflaten- slapdash- slap-happy
- slapstickdask--------klask--------slag--------smekkIsubst. \/slæp\/1) ( med håndflaten eller en flat ting) klask, slag, dask2) ( lyd) smell, smekk, klask, plask3) ( hverdagslig) sminke (spesielt når det tas på tykt eller skjødesløst)4) ( overført) fornærmelse, skarp kritikkhave a slap at ( hverdagslig) gjøre et forsøk (med)slap and tickle (britisk, hverdagslig) flørtende lekslap at fornærmelse mot, skarp kritikk av• that was a slap in the face for him!slap on the back gratulasjon, klapp på ryggenslap on the wrist ( overført) en smekk over fingrene (dvs. en liten reprimande)IIverb \/slæp\/1) ( med håndflaten) smelle (til), daske (til), slå (til), klaske (til)2) ( hverdagslig) slenge på, legge på3) ( om lyd) plaske mot, smelle motget slapped få bankslap a fine on somebody bøtelegge noenslap down slå ned( hverdagslig) sette på plass, kritisere skarpt, gi en kraftig reprimande ( hverdagslig) slenge (ned)slap someone on the back gratulere noenslap the table slå i bordetslap up ( om å bygge) smelle oppIIIadv. \/slæp\/( hverdagslig) se ➢ slap bang, 2 -
8 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
9 return
rə'tə:n 1. verb1) (to come or go back: He returns home tomorrow; He returned to London from Paris yesterday; The pain has returned.) komme/gå/vende tilbake2) (to give, send, put etc (something) back where it came from: He returned the book to its shelf; Don't forget to return the books you borrowed.) returnere, levere tilbake3) (I'll return to this topic in a minute.) komme tilbake til4) (to do (something) which has been done to oneself: She hit him and he returned the blow; He said how nice it was to see her again, and she returned the compliment.) gjengjelde5) ((of voters) to elect (someone) to Parliament.) velge til parlament(et)6) ((of a jury) to give (a verdict): The jury returned a verdict of not guilty.) avgi kjennelse7) ((in tennis etc) to hit (a ball) back to one's opponent: She returned his serve.) sende tilbake, returnere2. noun1) (the act of returning: On our return, we found the house had been burgled; ( also adjective) a return journey.) tilbakekomst; tilbakereise/-tur2) (especially in United Kingdom, a round-trip ticket, a return ticket: Do you want a single or a return?) tur-returbillett•- return match
- return ticket
- by return of post
- by return
- in return for
- in return
- many happy returns of the day
- many happy returnsavkastning--------retur--------returnere--------svare--------tilbaketur--------utbytteIsubst. \/rɪˈtɜːn\/1) hjemkomst, hjemreise, tilbakereise, tilbaketur, gjenkomst2) retur-, tilbake-3) tilbakelevering, tilbakesending, returnering, returforsendelse4) tilbakebetaling5) ( også return ticket) tur-retur-billett6) ( medisin) tilbakefall (av sykdom)• unfortunately, Tim's had a return7) gjengjeldelse, lønn, gjengjeld, vederlag8) ( sport) retur(ball)9) ( økonomi) avkastning, utbytte10) (ligningsvesen, også income-tax return)selvangivelse11) ( til parlamentet) valg12) (offisiell) melding, rapport, (inn)beretning14) ( elektronikk) returledning15) ( arkitektur) sidefløy (på bygning), knekk, vinkel16) (tastatur, også return key) returtast (for linjeskift)be at the point of no return være ved et punkt der det er ingen vei tilbakeby return (of post) omgåendeget a return for one's money få valuta for pengenein return til gjengjeld, som lønn for strevetin return for til gjengjeld for, som betaling forin return to som svar påmake one's return of income fylle ut selvangivelsenon sale or\/& return med returrett, på kommisjonsbasisplay someone a return hevne seg på noenthe point of no return så langt at det er for sent å snu, så langt at det ikke er noen vei tilbakereturn a blow slå tilbake• many happy returns of the day!statistiske opplysninger, statistikk, resultatIIverb \/rɪˈtɜːn\/1) vende tilbake, gå tilbake, komme igjen, returnere2) returnere, gi tilbake, levere tilbake, sende tilbake3) sette\/legge tilbake på plass4) ( om lys eller lyd) kaste tilbake, reflektere5) tilbakebetale, betale tilbake• have you returned your loan?6) besvare, gjengjelde7) ( sport) slå tilbake, sende tilbake, gi retur, returnere8) ( økonomi) kaste av seg, innbringe• the sale returned a profit of £400salget innbrakte et overskudd på £4009) anmelde, rapportere, oppgi, erklære• have you returned the details of your income yet?• the doctor returned his income at £5,00010) svare, gi svar tilbake, avgi (svar), avlegge (rapport)11) ( til parlamentet) velge12) (jus, om kjennelse eller dom) avgi, avsibut to return men, for å komme tilbake til sakenreturn a verdict avsi en domreturn good for evil gjengjelde ondt med godt, lønne ondt med godtreturn ill for good se ➢ ill, 1return like for like gi\/ta igjen med samme myntreturn someone guilty erklære noen skyldig, finne noen skyldigreturn to dust bli til støv igjenreturn to oneself komme til seg selv igjenreturn to (the) sender ( på brev) returneres til avsenderen, ettersendes ikke -
10 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
11 carry
'kæri1) (to take from one place etc to another: She carried the child over the river; Flies carry disease.) bære2) (to go from one place to another: Sound carries better over water.) bære, nå, rekke, kunne høres3) (to support: These stone columns carry the weight of the whole building.) bære4) (to have or hold: This job carries great responsibility.) ha, bære med seg, medføre5) (to approve (a bill etc) by a majority of votes: The parliamentary bill was carried by forty-two votes.) bli vedtatt6) (to hold (oneself) in a certain way: He carries himself like a soldier.) føre seg•((slang) a fuss; excited behaviour.)
leven, bråk- carry-cot((of bags or cases) that passengers can carry with them on board a plane.)
hånd-(bagasje)
- be/get carried away
- carry forward
- carry off
- carry on
- carry out
- carry weightbæreIsubst. \/ˈkærɪ\/1) ( golf) slaglengde2) ( militærvesen) skuddvidde, rekkevidde3) bæring, transport4) (amer., historisk) forklaring: rute mellom to navigerbare vannveier der båter eller gods måtte bæres5) (spesielt amer.) forklaring: det å bære noe på seg, spesielt våpen6) (amer. fotball) det å løpe med ballenIIverb \/ˈkærɪ\/1) bære2) bære på (seg), ha med seg, ha på seg, gå (rundt) med, ha, være utstyrt med3) (frem)bringe, overbringe, fremføre, komme med (brev, nyhet e.l.)4) frakte, transportere5) ( sjøfart) gå med, seile med, ha som last6) ( overført) bære (på)7) ha plass til, romme, ta, laste, inneholde, bestå av8) ( også overført) føre, lede, ta, bringe9) (om avis, radio, TV) kringkaste, publisere10) (om vann, lyd e.l.) lede, føre11) tåle transport, kunne transporteres12) bære, støtte, holde oppe13) ta ansvar, ta skyld, bære ansvar14) (om lyd, stemme) bære, nå, rekke15) kunne fø (buskap, befolkning), holde kreatur16) drive gjennom (kandidatur)17) (amer., valg) seire i, vinne19) medføre, innebære, føre med seg, involvere, innbefatte20) utvide, videreføre, fortsette, la (noe) gå22) (golf, cricket) slå ballen over en viss lengde23) avle, produsere, gi avling25) ( om graviditet) gå med, vente26) tåle (alkohol)27) ( om skytevåpen) skytebalance (to be) carried forward ( regnskap) føres i ny regning, utgående saldobe carried away oppildne seg, hisse seg opp bli overivrig, miste besinnelsen, miste kontrollenbe carried away by rives med av, begeistres av, betas av, løpe av medcarry a joke too far drive en spøk for langtcarry all before one slå ned all motstand gjennomføre alt ha stor fremgangcarry along with overbevise, få med segcarry arms bære våpencarry away bære (bort), føre (bort) rive med seg, rive bort ( overført) henføre, rive med seg (sjøfart, om vind, bølger) brekke, knekke, revne, rive med, skylle over bord stikke av med, dra avgårde medcarry back føre tilbake i tiden, hensettecarry conviction være overbevisendecarry far nå langt ( om lyd også) kunne høres langtcarry forward overføre ( regnskap) transportere, overførecarry gold være gullførendecarry high\/well ( om hest) ha høy hodeføring, ha fin hodeføringcarrying capacity lasteevne, lastekapasitet bæreevne, bærekapasitetcarry in one's head ha i mente, huskecarry interest gi rentecarry it off (well) klare seg bra, ta noe bra, ta noe med fatningcarry off bære vekk, føre vekk, rive bort dra av gårde med, vinne, stikke av med ( om sykdom) drepe, ta livet av klare, beherske, lykkes med, gjennomførecarry on (konversasjon, forhandlinger) føre praktisere, bedrive, dyrke, forestå, utøve ( brevveksling e.l.) opprettholde fortsette, gå videre ( også carry on with) fortsette med, fullføre, videreføre ( hverdagslig) skape seg, opptre, herje, holde på, lage bråkcarry one ( ved subtraksjon) lånecarry oneself føre seg oppføre segcarry oneself well ha god holdning, være rank (i ryggen)carry on with somebody ( hverdagslig) ha et forhold til noen, stå i med noencarry out utføre, gjennomføre, fullføre, iverksette, fullbyrde, oppfylle (løfte)carry over føre over, ta over, lokke over, få over ( handel) overføre, balansere ( børs) prolongere ( regnskap) transportere videreføre, bevare, beholde hjelpe, bidracarry over into ( også) tillempecarry something into effect sette noe ut i livet, iverksette noecarry the can (britisk, hverdagslig) ta ansvaret for en feil eller ugjerningcarry the day vinne slaget, gå av med seierencarry the sense of ha betydningen, betycarry through gjennomføre, sluttføredrive gjennom hjelpe gjennomcarry weight ha innflytelse være viktigthat won't carry you far det kommer du ikke langt med, det klarer du deg ikke lenge på2 up and carry 3 ( matematikk) 2 opp og 3 i mente -
12 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
13 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
14 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør -
15 laugh
1. verb(to make sounds with the voice in showing happiness, amusement, scorn etc: We laughed at the funny photographs; Children were laughing in the garden as they played.) le2. noun(an act or sound of laughing: He gave a laugh; a loud laugh.) latter(brøl)- laughably
- laughingly
- laughter
- laughing-stock
- laugh atle--------vitsIsubst. \/lɑːf\/1) latter, latterbrøldet var han som lo sist, latteren var på hans sidejeg har ledd av det mange ganger, det har gitt meg en god latter mange ganger2) lattervekkende person, lattervekkende gjenstand, lattervekkende begivenhet3) ( overført) vits, skøyerstrekvære til å le av, være latterligbreak into a laugh briste ut i latter, begynne å ledo something for a laugh gjøre noe på spøk, gjøre noe for moro skyldhave a good laugh (about) få seg en god latterhave the last laugh være den som ler sist, ta siste stikkjeg triumferte over ham, det var min tur til å lehave the laugh on one's side ha latteren på sin sidelaugh fit to kill ukontrollert latter, hysterisk latterraise a laugh fremkalle latter, vekke allmenn munterhetwith a laugh med et smil, med en latterIIverb \/lɑːf\/1) le• don't make me laugh!de hånlo av ham \/ de lo hånlig av ham2) ( overført) smile, le, stråle3) spøke, spøke medbe laughing ( hverdagslig) være fri for bekymringer, være sorgløsdon't make me laugh ( uttrykk for vantro) ikke få meg til å lehe laughs best who laughs last\/longest (ordspråk, også he who laughs best laughs last) den som ler sist ler bestlaugh about\/over le av, ha moro avlaugh at le av, ha moro av gjøre narr av, latterliggjøre ta lett pålaugh away\/off slå bort med en spøklaugh in somebody's face le noen rett opp i ansiktetlaugh like a drain ( hverdagslig) brøle av latter, gapskrattelaugh oneself helpless\/silly le seg fordervet, le seg i hjellaugh one's head off le seg i hjellaugh on the other side of one's face ( også laugh on the wrong side of one's mouth) miste lysten til å le, tørke av seg fliret, at pipen får en annen lyd• you'll laugh on the wrong side of your mouth when I catch the big fish!laugh outright le av full hals, gapskrattelaugh somebody down le ut noenlaugh somebody out of court le ut noenlaugh somebody to scorn ( litterært) hånle av noenlaugh up one's sleeve le innvendig, le i skjeggetmake somebody laugh få noen til å le -
16 record
1. 'reko:d, -kəd, ]( American) -kərd noun1) (a written report of facts, events etc: historical records; I wish to keep a record of everything that is said at this meeting.) opptegnelse; protokoll2) (a round flat piece of (usually black) plastic on which music etc is recorded: a record of Beethoven's Sixth Symphony.) grammofonplate3) ((in races, games, or almost any activity) the best performance so far; something which has never yet been beaten: He holds the record for the 1,000 metres; The record for the high jump was broken/beaten this afternoon; He claimed to have eaten fifty sausages in a minute and asked if this was a record; ( also adjective) a record score.) rekord4) (the collected facts from the past of a person, institution etc: This school has a very poor record of success in exams; He has a criminal record.) register, rulleblad, fortid2. rə'ko:d verb1) (to write a description of (an event, facts etc) so that they can be read in the future: The decisions will be recorded in the minutes of the meeting.) skrive opp, opptegne2) (to put (the sound of music, speech etc) on a record or tape so that it can be listened to in the future: I've recorded the whole concert; Don't make any noise when I'm recording.) ta opp, synge/snakke inn3) ((of a dial, instrument etc) to show (a figure etc) as a reading: The thermometer recorded 30°C yesterday.) vise4) (to give or show, especially in writing: to record one's vote in an election.) protokollføre, bokføre•- recorder- recording
- record-player
- in record time
- off the record
- on recorddokument--------rekordIsubst. \/ˈrekɔːd\/1) fortegnelse, opptegnelse, journal, registrering2) offisiell opptegnelse, vitnesbyrd, akt, arkivdokument, noe som er oppbevart for ettertiden, arkiv, register, logg3) ( jus) (retts)protokoll4) fortid, kjente fakta om en person, rulleblad, merittliste, rykte5) ( hverdagslig) kriminelt rulleblad6) ( gammeldags) innspilling, opptak, plate7) rekordclean record rent rulleblad ( overført) uplettet fortidcourt of record domstol hvis avgjørelse e.l. føres til protokollscut a record ( hverdagslig) spille inn en plate\/skivefor the record for ordens skyld, for å unngå misforståelserhave the record of being ha ord på seg for å væreit is a matter of record det er dokumentertkeeper of the records arkivarkeep to the record holde seg til sakenleave\/place\/put on record protokollføre, registrere, opptegneno record was kept of det ble ikke gjort noen opptegnelse over, det ble ikke ført noen protokoll overnot be on record det kan ikke dokumenteres det sier historien ingenting omoff the record utenfor protokollen, uoffisieltpå stående fot, improviserton record gjennom tidene, som er registrertplace something on record ( overført) fastslå noe, konstatere noerecord changer (gammeldags, om platespiller) plateskifterrecord of arrivals ( post) ankomstbokset the record straight få saker og ting på plass, få klarhet i det heleIIverb \/rɪˈkɔːd\/1) opptegne, skildre, gjengi, fortelle, skrive ned, notere ned, registrere, journalføre, føre register over2) ( offisielt) bokføre, føre til protokolls, protokollføre, protokollere, føre inn (i en protokoll), notere, bevare for ettertiden3) ( om lyd) spille inn, synge inn, snakke inn, ta opp, lage opptak av4) ( om måleapparat) registrere, vise5) ( post) rekommanderesend something by recorded delivery ( post) sende noe rekommandertrecorded times historisk tidrecord hits ( ved skyting) markere treffIIIadj. \/ˈrekɔːd\/rekordaktig, rekord- -
17 bell
bel1) (a hollow object, usually of metal, which gives a ringing sound when struck by the clapper inside: church bells.) klokke, bjelle2) (any other mechanism for giving a ringing sound: Our doorbell is broken.) ringeklokkeklokkeIsubst. \/bel\/1) klokke, bjelle2) ringeklokke, ringeapparat3) klokkeformet gjenstand4) ( sjøfart) glass (hver halvtime)5) telefonoppringning6) ( musikk) sjallstykke, (lyd)trakt, lydhorn (på blåseinstrument)7) ( boksing) gongong8) (zoologi, om hjortedyr) brøl, skrik9) (zoologi, på hjortedyr) hudpose på halsenbell, book and candle etter alle kunstens regler, med alt som hører tilclear as a bell klokkeklargive somebody a bell ringe noen, telefonere noenpull the bell dra i klokkestrengenring a bell ( hverdagslig) høres kjent ut, lyde kjent, minne om noe, minne en på noe• does his name ring a bell?ring the bell ringe på (klokken) ringe med klokken ( overført) slå godt ut, treffe midt i blinken, gå rett hjemsaved by the bell (boksing, også overført) reddet av gongongenstrike\/sound the bells (sjøfart, slå på skipsklokken hver halve time) slå glassIIverb \/bel\/1) sette klokke(r) på, henge bjelle(r) på2) (zoologi, om hjortedyr) brøle, skrike3) (britisk, hverdagslig) plinge, telefonerebell the cat ( også overført) henge bjella på katten -
18 sing
siŋpast tense - sang; verb(to make (musical sounds) with one's voice: He sings very well; She sang a Scottish song; I could hear the birds singing in the trees.) synge- singer- singing
- sing outsyngeIsubst. \/sɪŋ\/1) (amer., hverdagslig) (all)sang, synging2) (amer.) sangtreff, sangstevne3) surring, summing, sus(ing), hviningII1) synge• sing me a song!2) suse, hvine, summe, pipe3) ( poetisk) synge (om), dikte4) kunne synges, være sangbar5) ( slang) sladre, tyste (særlig til politiet)all-singing, all-dancing (britisk, hverdagslig) bare fryd og gammensing a different tune\/song eller sing another tune\/song forandre mening om noe, la pipen få en annen lydsing for one's supper ( overført) gjøre seg fortjent til noe, slite for fødensing in the new year synge inn det nye åretsing of dikte omsing out rope (opp), skrike synge ut, si ifrasing small slå\/legge an en annen tone, stikke pipen i sekk, gå stille i dørene (overført)sing somebody's praise prise noensing somebody to sleep synge vuggesang for noensing the blues ( hverdagslig) deppe, klage, jamre segsing up synge høyere, synge ut -
19 tone
dye, tint, tone* * *I. (en -r)( lyd) sound, tone;(mus.) tone,( den enkelte) note,( tonehøjde) pitch;( farvetone) tone, tint;( tonefald) tone (of voice);( intonation) intonation;( tryk) stress, emphasis;( omgangstone) tone, manners pl;[ angive tonen] give the pitch,(fig) set the tone, lead,( i mode) set (el. lead) the fashion;[ anslå en tone] strike a note;(fig) strike a ( fx hopeful, false, wrong) note,placatory (, amicable) tone with them);[ det er ikke god tone] it is not good form, it is not done;[ han har ikke en tone i livet] he cannot sing a note,T he can't sing for nuts;(fig) strike (el. hit) the right note;[ rose (el. prise) en i høje toner] praise somebody to the skies, be loud in somebody's praise, sing somebody's praises;[ slå en tone an], se ovf: anslå en tone;(fig) change one's tune;[ stemme tonen ned], se II. stemme;[ til tonerne af] to the strains of.II. vb( klinge) sound;( med farve; fot) tone;( hår) tint, rinse;[ tone flag] show one's colours;(fig) come into the open;[ tone frem] appear,( især truende) loom (up);(T: ankomme) turn up, roll up.
См. также в других словарях:
§ 57. Bindestreg — Bindestreg har form som en vandret streg (i typografi kortere end tankestreg) og skrives eller trykkes uden afstand (spatium) til de omgivende orddele. (1) VED ORDDELING Bindestreg bruges ved deling af ord ved linjeskift (se § 15 17). (2) I… … Dansk ordbog
Liste de sigles de trois lettres — Sigles d’une seule lettre Sigles de deux lettres Sigles de trois lettres Sigles de quatre lettres Sigles de cinq lettres Sigles de six lettres Sigles de sept lettres Sigles de huit lettres Cette page liste des sigles de trois lettres. Vous pouvez … Wikipédia en Français
